Gulen på topp-50 i kommune-NM

Kvart år gjennomfører NHO kommune-NM, som er ei rangering av alle kommunane i landet for å måle kvar kommunes økonomiske berekraft. Rangeringa baserer seg på tal og statistikk innanfor temaa næringsliv, arbeidsmarknad, kommuneøkonomi, kompetanse og demografi.

Sjå full liste over indikatorane som er brukt nedst i saka.

– Kommune-NM forsøker å måle kva kommunar som er mest vekstkraftige, seier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum i ei pressemelding.

Den beste kommunen i årets kåring er Sola, etterfølgd av Oslo, Bærum og Trondheim. Ein trend som tydeleg går att er at store kommunar generelt sett gjer det betre enn små kommunar.

– Kommune-NM viser tydeleg at mange distriktskommunar pregast av smådriftsulemper. Lite næringslivsvariasjon og dårleg tilgang på arbeidskraft hemmar grunnlaget for vekst. Svekka kommuneøkonomi blir endå ein stein til byrda. Det er fortsatt for mange små kommuner i Norge, seier Dørum.

Gulen skil seg ut

Av 357 kommunar i landet endar Austrheim på 223. plass. Masfjorden blir nummer 231, medan Fedje blir nummer 278. Både Austrheim og Masfjorden går eit par hakk nedover på lista frå i fjor, medan pila til Fedje går motsett veg. I fjor vart øykommunen i vest nummer 304 i kåringa.

Men den kommunen som skil seg ut i Fensfjorden er Gulen, og fjorårets 66. plass har i år blitt til ein endå betre 47. plass, med andre ord topp-50 i landet. I Vestland fylke er Gulen på 8. plass.

Det feltet Gulen scorar best på, er "arbeidsmarknad", der kommunen blir rangert som nummer 23 i landet.

Det inneber at Gulen samanlikna med andre kommunar, har stor andel sysselsette, lite sjukefråvær blant dei sysselsette og få uføre.

Andel arbeidsuføre mellom 18 og 67 år er i Gulen på 8,1 prosent, som er 20. lågast i landet. Til samanlikning har Austrheim 9,7 prosent, Fedje 9,9 prosent og Masfjorden 10,7 prosent.

Det Masfjorden derimot slår betre ut på, er talet på registrerte arbeidsledige. Berre 0,8 prosent av arbeidsstyrken er arbeidsledige, samanlikna med mellom 2,1 og 2,3 prosent i dei tre andre fensfjordkommunane.

Skilnad på kommuneøkonomi

At Austrheim kommune har utfordringar med økonomien er mykje omtalt, og det gjev også utslag på NHO sine målingar. Austrheim blir målt til nummer 235 i landet på kommuneøkonomi. Samstundes er det ti plassar opp frå i fjor.

Kommunane blir i denne kategorien mellom anna målt på driftresultat, økonomisk handlingsrom (storleik på disposisjonsfond) og kor mykje utgifter som går til den kommunale administrasjonen.

Det er ein trend at små kommunar brukar meir på administrasjon. På denne målinga hamnar Fedje i botnsiktet med 21.500 kroner i administrasjonsutgifter per innbyggar i kommunen. Det er kring dobbelt så mykje som dei andre fensfjordkommunane.

Gulen bruker 12.400 per innbyggar, medan Masfjorden bruker 10.700. Austrheim er lågast med 9.100 kroner per innbyggar til administrasjonsutgifter.

For Austrheim sin del kan dette talet fort bli endå lågare, då deler av innsparingstiltaka som har blitt vedtatt i kommunen går ut på å redusere årsverk i administrasjonen.

Samanlikna med dei andre kommunane slår Austrheim lågt ut på driftsresultat og storleik på disposisjonsfond. Både Gulen og Masfjorden har omtrent ti gongar så mykje økonomisk handlingsrom som Austrheim, medan Fedje ligg ein stad midt i mellom.

Både Gulen og Masfjorden er blant dei 25 kommunane i landet som har mest pengar i den kommunale sparegrisen sett i forhold til totale driftsinntekter.

Gode på kompetanse

Kategorien "kompetanse" målar kommunane i talet på sysselsette med fagprøve og lengre, høgare utdanning. Særleg har fensfjordkommunane mange sysselsette med fagprøve som høgste utdanninga, samanlikna med andre kommunar. Masfjorden kjem best ut med 28,3 prosent av sysselsette som har fagprøve som høgste utdanningsnivå. Berre 39 kommunar i landet har høgare tal.

Masfjorden har også størst andel sysselsette med minst fire års høgare utdanning i Fensfjorden, med 8,7 prosent. Det er 90. plass på landsbasis på denne målinga.

Til samanlikning har Austrheim 6,2 prosent, Gulen 5,5 prosent og 5,1 prosent med tilsvarande utdanningsnivå.

Alle dei fire kommunane har folkevekst, men det er forskjell i inn- og utflyttingstala. Austrheim er blant kommunane i landet som har mest tilflytting, medan Masfjorden har meir fråflytting enn tilflytting.

Ei av dei demografiske utfordringane til Fedje er at dei har blant dei lågaste andelane yngre innbyggarar (26-35 år) i forhold til eldre (56-65 år) i arbeidsstyrken. Prosentdelen til Fedje er 47,4 prosent, medan både Gulen og Austrheim ligg på rundt 80 prosent på same måling.

Austrheimingane har gode inntekter

Sjølv om det er utfordringar i kommuneøkonomien til Austrheim, går det tilsynelatande betre med privatøkonomien til innbyggarane. Berre 19 kommunar i landet har høgare gjennomsnittleg bruttoinntekt enn i Austrheim. Innbyggarane i kommunen tener i snitt 624.000 kroner i året. Skattelistene for 2023 viser at godt over 100 innbyggarar i Austrheim tener meir enn 1 million kroner, noko til dømes Gulen kommune ikkje kan skilte med.

Snittinntekta i Gulen er 584.000 kroner, og i Masfjorden 595.000 kroner. Fedjingane tener i snitt 547.000 kroner.

På NHO sine heimesider kan ein finne alle tala for kvar kommune.

Liste over indikatorar

Desse statistikkane har blitt brukt for å måle kommunane i kommune-NM (kategori i parentes):

Næringsvariasjon - kommunar der folk jobbar i mange ulike næringar slår positivt ut, medan få ulike næringar gjev lågare rangering (Næringsliv)
Inntektsnivå - gjennomsnittleg bruttoinntekt (Næringsliv)
Privat sysselsetting - Andel sysselsette i privat sektor og offentleg føretak (Næringsliv)
Kommunens kjøp av private tenester - andel av kommunens utgifter som går til kjøp av private tenester (Næringsliv)
Eigedomsskatt frå næringseigedom - eigedomsskatt frå næring per sysselsett (Næringsliv)
Sysselsettingsandel etter arbeidsstad - kor mange som er sysselsett innanfor kommunegrensene (både fastbuande og innpendlarar) i prosent av innbyggarar mellom 15 og 74 år (Arbeidsmarknad)
Sysselsettingsandel etter bustad - kor mange av kommunens innbyggarar som er sysselsette (både i og utanfor kommunen, men ikkje innpendlarar) i prosent av innbyggarar mellom 15 og 74 år (Arbeidsmarknad)
Sjukefråvær - kor mange dagsverk går tapt på grunn av sjukefråvær i prosent av totale dagsverk i kommunen (Arbeidsmarknad)
Uføre - andel arbeidsuføre mellom 18 og 67 år (Arbeidsmarknad)
Arbeidsledige - prosent arbeidsledige av den totale arbeidsstyrken (Arbeidsmarknad)
Folkevekst - gjennomsnittleg vekst over tre år (Demografi)
Unge i forhold til eldre i arbeidsstyrken - innbyggarar mellom 26 og 35 år i prosent av innbyggarar mellom 56 og 65 år (Demografi)
Netto innflytting - netto innflytting i prosent av innbyggartalet (Demografi)
Minst fire års høgare utdanning - andel sysselsette i kommunen med minst fire års utdanning på universitets- eller høgskulenivå (Kompetanse)
Fagprøver - andel sysselsette med fagprøve som høgste utdanningsnivå (Kompetanse)
Teknisk og naturvitenskapleg utdanning - andel sysselsette med 1-4 års høgare utdanning innan naturviteskapelige, håndverks- og tekniske fag (Kompetanse)
Administrasjonsutgifter - netto kommunale driftsutgifter til administrasjon per innbyggar (Kommuneøkonomi)
Netto driftsresultat - netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter (Kommuneøkonomi)
Økonomisk handlingsrom - kommunens disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter (Kommuneøkonomi)
Aldring - innbyggarar over 80 år i prosent av befolkninga i yrkesaktiv alder 20 år fram i tid (Kommuneøkonomi)