Ny helse- og velferdsplan skal ruste kommunen for framtidas utfordringar
Korleis skal Austrheim kommune møte framtidas helse- og velferdsutfordringar? Den nye temaplanen skal legge føringar for korleis kommunen skal jobbe strategisk for å sikre gode tenester.
"For å møte framtidas utfordringar og behov, er det avgjerande at helse- og
velferdstenestene endrar seg i takt med den demografiske utviklinga og
samfunnsendringane", står det i den nye helse- og velferdsplanen til Austrheim kommune.
Planen er framleis berre på forslagsstadiet, og skal drøftast vidare politisk i formannskapsmøtet i neste veke.
Når planen er endeleg vedtatt, skal den legge grunnlag for korleis kommunen skal arbeide med å møte "framtidas utfordringar og behov", og utfordringane kan bli store.
Aldrande befolkning
Det kjem ei ny eldrebølge. Store fødselstal etter 2. verdskrig førar i åra framover til ei demografisk utvikling der det blir fleire eldre og færre i arbeidsfør alder.
Det gjeld heile landet, og i høgaste grad Austrheim, som allereie har ein større andel eldre innbyggarar enn gjennomsnittet for resten av landet. Det førar til fleire som har behov for tenester frå kommunen.
Medan 2,12 prosent av innbyggarane på landsbasis har ein demenssjukdom, er andelen i Austrheim kommune på kring 2,75 prosent, og dette talet aukar raskt.
"Frå 2020 til 2025 har det vore ei auke på 19,57 % i talet på personar med demens i kommunen. Prognosane viser at denne utviklinga vil halde fram", står det i planen.
I 2030 er det venta at andelen med demens i kommunen vil vere 3,27 prosent, medan prognosane for 2050 tilseier ein andel på 4,29 prosent.
At det blir fleire eldre er i seg sjølv ikkje den utfordrande biten. Utfordringane kjem når andelen eldre aukar, i forhold til innbyggarar i arbeidsfør alder.
I planen er det skildra korleis framtida ser ut, basert på tilgjengelege prognosar:
"Talet på yrkesaktive per eldre over 80 år vil falle frå 10–12 i 2020 til berre 4 i 2050. Dette inneber færre til å finansiera og arbeide i tenestene. Kombinasjonen av fleire eldre og færre arbeidstakarar utgjer ei stor utfordring for berekrafta i velferdssystemet."
Også andre grupper aukar
Ein helse- og velferdsplan tar ikkje berre for seg eldreomsorg, men også andre kommunale helse- og velferdstenester. Blant tenestene knytt til psykisk helse og rus opplever kommunen ein stor auke i talet på brukarar.
Planen beskriv mellom anna følgande "utviklingstrekk" dei siste ti åra:
- Talet på brukarar av tenester innan psykisk helse og rus har dobla seg.
- 25 prosent av desse brukarane har kroniske psykiske helseutfordringar.
- Det er auke i psykiske helseplagar knytt til rusmisbruk.
- Fleire med "lette til moderate lidingar", til dømes angst og depresjon, søker hjelp.
- Kompleksitet i hjelpebehova har auka, mellom anna knytt til rus.
Vil satse på førebygging og tidleg innsats
Med desse føresetnadane i botn, er det store spørsmålet korleis kommunen framover skal løyse utfordringane. Utfordringsbiletet er litt todelt. Medan brukargruppene innan psykisk helse og rus, i prinsippet ei gruppe det skal vere mogleg å redusere, kan den venta demografiske utviklinga, med fleire eldre og færre i arbeidsfør alder, vere meir uunngåeleg.
Noko av løysinga kan likevel vere den same, og blant det kommuneadministrasjonen, som har utarbeidd planforslaget, ønsker eit sterkt fokus på, er førebygging og tidleg innsats.
Tanken er at jo meir innsats det blir lagt inn på eit tidlegare stadium, jo mindre press kan det bli på dei mest spesialiserte og ressurskrevande tenestene.
Det blir føreslått følgande strategiske grep knytt til førebygging og tidleg innsats:
- Etablere system som tidleg fangar opp barn og unge med risiko eller særlege behov
- Betre tverrfagleg innsats
- Rehabilitering og førebygging av funksjonsfall
- Legge til rette for møteplassar som førebygger einsemd
- Fleire bustader med livsløpsstandard
- Rett dimensjonering av tenester og rett fordeling av ressursar
- God informasjon og dialog med innbyggjarane
Andre innsatsområde
Tidleg innsats og førebygging er ikkje det einaste fokusområdet. Allereie i dag har kommunen utfordringar med rekruttering av arbeidskraft. Difor blir det i planen blant anna peikt på at kommunen må:
- sikre rett organisering av tenestene
- auke bruken av teknologiske løysingar
- styrke heimebaserte løysingar
- jobbe meir målretta på tvers av tenestene
Nokre konkrete tiltak blir det også vist til, som å satse på felles natt-teneste for heimetenesta og sjukeheim, og bygge nytt omsorgstun.
Meir konkrete tiltak i handlingsplanen
Helse- og velferdsplanen skal legge dei overordna føringane for korleis kommunen strategisk skal jobbe for å møte utfordringane ein står overfor. Meir konkret kva som skal gjerast av tiltak, korti dei skal gjerast og dei økonomiske rammene for tiltaka, blir gjort gjennom ein eigen handlingsplan.
Denne handlingsplanen skal utarbeidast når hovudplanen blir endeleg vedtatt.
"Handlingsdelen skal vise strategiske grep og prioriterte tiltak med økonomiske rammer, ansvar og tidsrom for gjennomføring", står det i planen.
Politisk behandling
I neste veke skal formannskapet sjå nærare på planforslaget, og allereie denne veka fekk levekårsutvalet høve til å diskutere saka. Dei støtta innhaldet fullt ut.
Levekårsutvalet har på eit tidlegare stadium også fått moglegheit til å kome med innspel til planen. Det same har tillitsvalde og fagleiarar i kommunen, samt kommunale råd som til dømes eldrerådet.
Ein del av innspela handlar om at handlingsdelen av planen er viktig, og at dei ulike aktørane ønsker å bidra i dette arbeidet.
Planen skal endeleg politisk vedtakast av kommunestyret i slutten av månaden.