Slik kan lokale aktørar påverke Stortinget sine avgjerder

Det kan ofte kjennast som det er lang veg frå grisgrendte bygder på Vestlandet til Løvebakken og stortingskorridorane i Oslo, og mange kan kjenne på kjensla av at det ikkje alltid blir tatt høgde for lokale behov og ønske når dei politiske avgjerdene skal takast.

Men heldigvis finst det nokre måtar lokale røyster kan bli høyrde på, og bli ein del av vurderingsgrunnlaget politikarane fattar sine avgjerder på.

Politisk sak om grende- og samfunnshus

I løpet av våren skal Stortinget vurdere eit nytt forslag frå Senterparti-politikarane Erling Sande, Kjersti Toppe og Marit Grøthe knytt til støtteordningar for “organisasjonseigde kulturbygg”, altså grendahus, samfunnshus, ungdomshus, bedehus og andre liknande bygg eigd av frivillige lag og organisasjonar.

Dei omtalar slike bygg som “ein viktig del av den kulturelle infrastrukturen i Norge”.

“Desse husa har i generasjonar vore møteplassar for fellesskap, kultur og frivilligheit, og dei spelar ei sentral rolle for fritidstilbodet til barn og unge over heile landet”, skriv dei som bakgrunn for saka som no skal behandlast i Stortinget.

Dei viser til at det 5.500 slike bygg i Norge i dag, og at mange av desse er eldre bygg med store vedlikehalds- og oppgraderingsbehov.

Kommunar kan vere gode støttespelarar for lokale lag og organisasjonar, men frå statleg hald er det lite konkrete støtteordningar som treffer organisasjonseigde kulturhus. Det vil Sp-politikarane gjere noko med.

Dersom stortingsforslaget deira blir vedtatt, får regjeringa i oppgåve å lage til ei eiga ordning for å sikre at fleire tilskotsmidlar finn vegen til frivillig drifta kulturbygg. I tillegg vil dei opne for at lokale lag og organisasjonar kan få momskompensasjon for arbeid knytt til påbygging, ombygging og oppgradering av bygg, arbeid som i dag fell utanfor momskompensasjonsordninga.

Lokale lag på ballen

Mange lokale bygdehus opplever dei same utfordringane som politikarane beskriver som bakgrunnen for forslaget deira.

Det kjem mellom anna fram i høyringsrunden knytt til stortingsforslaget.

For det finst ein måte for lokale aktørar å påverke det som skjer i stortingskorridorane, nemleg ved å delta i høyringsrundene. Stortingspolitikarane skal ta med alle innkomne innspel i den vidare behandlinga av sakene.

Styret i Austrheim samfunnshus er blant dei lokale aktørane som har sendt inn høyringsinnspel, og dermed nytta moglegheita til å la si røyst bli høyrd.

“Som beskrive i forslaget har også vi eit ønske om å oppgradere og gjere større vedlikehald, men dette er vanskeleg. Det er vanskeleg fordi huset, som var bygd på 60-talet, har eit stort behov for oppgradering og vedlikehald. Dette skjer i økonomisk krevjande tider, med høg rente og dyr straum”, skriv samfunnshus-styret i uttalen.